Archive | Studenttips

I Norge kan man velge å bli rik

Disclaimer: Forfatteren av dette innlegget er en venn av meg som driver nettsiden og innlegget er rett og slett skrevet i håp om at noen gidder å publisere noe på dette nettstedet i tiden fremover.

I Norge kan man velge å bli rik

Om du ikke ønsker å lese semi-konservative kommentarer med et skråblikk på hvor mange som velger seg til fattigdom i Norge, så vil jeg anbefale å slutte å lese her. Dette er en kommentar om:

– Påstanden om et statisk klassesamfunn i Norge
– Valgene man har i Norge
– Utdanning og mulighet for å tjene penger

Jeg har ofte en trang til å vise meg som den jeg er. Økonomistudent i 20-årene som har lykkes på de fleste områder i livet. Bortsett fra èn – jeg ble ikke født inn i noen velstående familie. Tvert i mot.

Mor og far hadde i en årrekke pengeproblemer og flytteproblematikken som følge av manglende økonomiske krefter ødela mye av den tidligere skolegangen og det sosiale livet for meg og søsteren min. Jeg hadde en helt OK barndom, men det økonomiske kom i veien for at jeg skulle få et fullgodt liv.

Det som egentlig var hovedårsaken var mine foreldres manglende utdanning.

Jeg har forstått nå i ettertid at de valgene mor og far tok da de var 20 år (hvor de sa nei til utdanning og ja til en roadtrip med hippier rundt i USA) ødela mye av deres grunnlag for å stifte familie med god samvittighet og tjene nok penger til å ikke bli klassifisert som fattig i Norge. De skulle tatt utdanning. For i Norge er det faktisk  slik at man kan velge å bli rik.

Jeg har alltid hatt gode karakterer på skolen. Femmere og seksere i hopetall krydret karakterkortet fra både ungdomsskolen og videregående skole. Da jeg skulle velge videre utdanning sto det mellom to linjer; sivilingeniør eller siviløkonom. Hvorfor?

Fordi det er der pengene ligger.

Om man ser bort fra alt av interesser og fokuserer kun på det økonomiske, så har man faktisk store muligheter til å bli rik. Kombinerer du det med en viss intelligens (både sosial og faglig IQ), så har du faktisk en uslåelig vinnerkombinasjon. I Norge er utdanning heldigvis gratis, noe som resulterer i at man sitter igjen med et svært begrenset studielån ved endt utdanning.

Er man dum nok til å velge Handelshøyskolen BI (som sliter med både høye avgifter og dårlig faglig opplegg), så har man seg selv å takke. Om man studerer fem år antikk historie og ender opp med 300,000,- NOK/pr år har man også seg selv å takke.

Nå er naturligvis (og heldigvis..?) ikke alle like kyniske som meg selv, men poenget jeg prøver å illustrere er i hvert fall at det ikke skal så mye til å bli rik som de aller fleste tror.

0

Tips: Hvordan spare penger på dagligvarer

Hvordan spare penger på mat og dagligvarer?

Jeg har forsket en del på hvordan man lettest mulig kan spare penger på dagligvarer og mat. Ved å sjekke ut forskjellige dagligvareforretninger i Norge og Danmark har jeg etter hvert funnet frem en vinnerformel for hvordan jeg med minst mulig arbeid tjener mest mulig penger uten at det går ut over mine behov. For jeg spiser og drikker tross alt godt.

Jeg setter tipsene opp i rangert rekkefølge.

1. Se etter tilbud.

Jeg har lært at det å kaste tilbudsavisen når den kommer i posten ikke nødvendigvis er det smarteste man kan gjøre. Her i Danmark pleier det for eksempel å være utrolige tilbud på øl, og når 24 øl koster 69,- DKK på nærmeste Netto pleier jeg å slå til.

Det man kan spare MYE penger på i Norge som tilbudsvarer er spesielt kjøtt og fisk.

2. Velg dagligvarebutikk med omhu.

I Norge er det et kjent faktum at Rema 1000 og Bunnpris er billige alternativer. Meny og Coop Obs er dyre alternativer med stort utvalg. Om man bor urbant og har mulighet til å veksle mellom de forskjellige butikkene, så kan man både ta hensyn til tilbudsvarene på de dyre butikkene samtidig som man pleier å handle på de billige butikkene.

3. Skriv huskelapp.

Skriver du ned alt du skal kjøpe, så unngår du såkalte impulskjøp. «Det hadde vært deilig med sjokolade til Senkveld i dag!», tenker du kanskje når du er i butikken. Og om man går hele butikkrunden med slike tanker om hva man har lyst på akkurat det øyeblikket, så ender du opp med å kjøpe en hel masse (unødvendige) dagligvarer som det ikke var planlagt å bruke penger på.

Skriv ned alt du skal kjøpe. Og hold deg til den lappen.

Oppsummering

Jeg tror at du med disse tre tipsene skal komme ganske langt når det kommer til å spare penger på dagligvarer. For min egen del har det vært slik at jeg har brukt rundt 30-35% mindre penger på mat etter at jeg begynte å tenke over faktisk hva det er jeg bruker penger på.

Har også et tips på slutten: kjøp større kvantum av varer når du først kjøper. Spesielt om de er på tilbud. Om du hver dag drar på butikken, så er det større sjanse for at du er «utro mot systemet» og bruker penger på dagligvarer som du egentlig ikke trenger.

0

Eksamen i Finansiell Styring på BI…er det mulig!?

Eksamen i Finansiell Styring på BI

Jeg er (dessverre) enda medlem i klassegruppen på Facebook fra min korte karriere på BI. Her får jeg nærmest daglige oppdateringer (eller skal man kalle det «bekreftelser på at det var riktig å slutte»?) fra gamle klassekamerater som deler informasjon om både det ene og andre relatert til Handelshøyskolen BI og deres økonomilinje.

Mye av det er faktisk gøy å lese. Som han ene som lurte på hva rente betyr. Eller spørsmålet som droppet inn fra en søt blondine som lurte på hvor man kunne sjekke hvilke fag man skulle ha i vintersemesteret. Kanskje ikke humor i seg selv, men når jeg sier at det ble postet den 27. november, så må man begynne å lure på hva som skjer oppe i hodene til folk.

Uansett; poenget er ikke at jeg er medlem av en Facebook-gruppe med BI-folk. Poenget er at det kom en jente og la ut eksamen og eksamensbesvarelsen samt karaktersystemet til Finansiell Styring for et par dager siden. Det var ganske interessant lesing.

Først kan jeg jo si hvordan min eksamen i Finans var på Handelshøjskolen i Århus:

– Et pensum i det ene faget som er større enn hele 1. semesteret på BI (alle fag inkludert).
– 3 timers eksamen med hjelpemidler.
– På ingen måte multiple choice eller noen form for hjelp av oppgavegiver inkludert.
– Det blir subjektivt å måle, men jeg antar at den var rundt 350-400% vanskeligere enn noen eksamen jeg har hatt på BI noensinne.
– For å bestå eksamen skal man ha 50 % av besvarelsen korrekt.
– For å få toppkarakter skal du ha 95 % av besvarelsen korrekt.

Så kommer jeg til hvordan Finansiell Styring var på BI:

– Multiple Choice-eksamen
– En karakterskala som går slik:

Fra Til Karakter
000 015 F
016 022 E
023 032 D
033 047 C
048 060 B
061 090 A

Tallene taler for seg selv. Når man kan bestå en eksamen ved å få 15 (!!!!!!) ut av 90 poeng, så sier det rett og slett sitt. At Handelshøyskolen BI er en skole som tvinger alle folk igjennom som følge av at de tjener penger på at de fortsetter har vel aldri vært noen hemmelighet, men jeg visste faktisk ikke at det var så ille som det her…

0

BI-studenter med høyest strykprosent

BI-studenter og strykprosent

Ja, da var nyheten ute.

Blant alle landets høyskoler var det altså BI som stakk av med prisen «vi som har de studentene med lavest ambisjoner». Som mange nok har lest på bloggen tidligere har undertegnede et år på skolebenken på Handelshøyskolen BI, noe jeg angrer bittert på. Et mer bortkastet år har jeg faktisk vanskelig for å forestille meg.

Uansett; dette handler om at BI-studenter er de studentene med høyest strykprosent.

Det er egentlig greit nok i seg selv. Jeg møtte svært få personer på Handelshøyskolen BI som var såpass ambisiøse som man bør være for å gjøre stor suksess i det private næringslivet. Og det at de da stryker på eksamener som den jevne norske 14-åring ville bestått overrasker meg egentlig ikke.

Men det er fortsatt en ting som overrasker meg.

En representant fra Handelshøyskolen BI uttalte noe liknende dette da tallene ble presentert:

«Grunnen til at vi har en såpass høy strykprosent er at vi har utfordrende eksamener i matematikk, statistikk og bedriftsøkonomi.»

Jeg kan ikke annet enn å le.

Sammenlagt brukte jeg vel 10 timer på å lese til disse eksamenene – til sammen. Og sto igjen med karakteren A i samtlige av dem.

Hadde man hatt det minste adgangskrav for å komme inn på Handelshøyskolen BI, så ville nok strykprosenten nærmet seg 0. At det er vanskelige fag er i hvert fall sånn cirka det mest elendige argumentet jeg har hørt noen gang for å prøve å forsvare en høy strykrprosent på det som i følge tester er Europas dårligste handelshøyskole.

0

Studentøkonomi: Dette gjør du feil

Studentøkonomi: Dette er fallgruvene for personlig økonomi

Jeg har samlet inn en del data fra medstudenter (og mitt egen studentkarriere…) for å se på hva studenter gjør feil økonomisk. Du har nok som student hørt folk klage på «jamen, stipendet holder ikke i slutten av måneden når jeg er nødt til å betale det og det og det!».

Etter å ha hørt på dette i en god stund valgte jeg i hvert fall å sette opp en liste over ting jeg vet er gjengs blant medstudenter når det kommer til dårlige personlige økonomivalg.

1. Spise mye fastfood.

Greit nok at man er på fylla og ønsker å ha noe digg med seg hjem. Da er fastfood helt OK. Men når man begynner å besøke McDonalds til lunsj og enkelte ganger til middag i ukedagene, så blir det fort veldig dyrt.

Som økonom (og ikke som kostholdsekspert) anbefaler jeg heller å kjøpe «ferdig-fastfood» på Rema 1000, Bunnpris og Spar i form av Pizza Grandiosa. Billigere og bedre.

2. Bor for dyrt.

Bokostnadene for studenter i Norge er svært høye. Og de er svært høye av den enkle grunnen av at studenter som regel ønsker å bo veldig sentralt. I Oslo må man ut med godt over 4000 kr pr/mnd i husleie dersom man ønsker å bo i sentrum (normal pris ligger vel på rundt 6000 kr pr/mnd) og med et stipend på knappe 7000 kroner er dette dyrt.

Råd: bo et lite stykke unna sentrum og sjekk kollektivtilbudet til skolen din. Jeg vet blant annet at BI Nydalen har et godt nettverk av både buss og jernbane rundt seg.

3. Frys ned mat.

Det er ingen grunn til å kaste siste rest av middagen dersom du har mulighet til å fryse det ned og spise det til lunsj på skolen neste dag.

Kjøtt og ris er eksempler på måltider man lett kan fryse ned over lengre perioder uten at smaken hemmes.

4. Undervurdere betydningen av en deltidsjobb

Deltidsjobb er alfa og omega for at du skal ha god råd i studietiden. Jeg får selv inn rundt 3000-4000 kr/mnd ekstra ut over at jeg som utenlandsstudent får 9000 kr i stipend og lån, så jeg har rundt 12500 kroner å leke meg med hver måned. Trekker man fra husleie sitter jeg igjen med rundt 8500 kroner.

Hadde jeg ikke hatt studielån ville jeg knapt klart å finansiere maten jeg spiser (men nå skal det også sies at jeg spiser utrolig godt i forhold til hva man kanskje trenger å gjøre…).

1

Min historie: Studere markedsføring på BI

Markedsføring på BI – slik gikk det med meg

Denne artikkelen er skrevet av en venninne av meg som har gått markedsføring på BI. Den er skrevet til skrekk og advarsel til alle som vurderer alternative linjer på en av Europas dårligste handelshøyskoler (ref Financial times årlige rangeringer).

Her er historien om en som valgte å studere markedsføring på BI.

Hei,

jeg ble bedt om å skrive et par ord om min utdanningsvei og hva utdanningen har gitt meg senere i arbeidslivet. Da vi gikk siste året på videregående ble vi invitert av BI for å se på

Du bør ikke studere markedsføring på BI om du vil ha god jobb.

skolen. Det virket som et profesjonelt opplegg, og de kunne garantere at godt over 90 % av alle som gikk ut fra skolen fikk seg «relevant jobb i ettertid» – en prosent som selvfølgelig ligger rundt 100 % på de bedre handelshøyskolene.

At 1/10 ikke får jobb etter å ha gått på BI er ikke noe jeg i etterkant ble særlig imponert over i hvert fall.

På VGS fikk jeg gode karakterer i faget «Markedsføring» og fikk lyst til å jobbe videre med dette på BI, så det ble altså linjen jeg valgte. «Markedsføring og ledelse» het det vel – og skulle spenne over 3 år med en mulighet for en to-årig master på BI Oslo etter bacheloren. Jeg gikk alle fem på BI Oslo og har slitt med jobb etterpå.

Det vil si; jeg er nå uten jobb. Alltid har jeg gjennom fem år hørt fra foreleserne på BI at «joda, de alternative linjene på BI er også gode, du skal nok få jobb dersom du har gode karakterer!». Jeg har gode karakterer, men etter å ha opparbeidet meg dette og en studielån på 500,000,- norske kroner, så sitter jeg igjen med en barnehagejobb.

Jepp, du hørte riktig.

At jeg blir mobbet av mine venner som har gått på NHH, UIA og i utlandet er jeg selvfølgelig svært bitter over. Dette er folk med snittlønn på 600,000,- norske kroner nå et par år etter at vi alle ble ferdige med masteren. Selv sitter jeg vel med en lønn rundt 320,000,- norske kroner og bruker 30 % av arbeidsdagen på å skifte bleier på småunger.

Jeg har blitt forespeilet en karriere innenfor reklamebransjen akkurat som mange av mine klassekamerater i fem år.

Men hva jobber egentlig markedsførere utdannet fra BI som?

Når jeg ser rundt på hvilke jobber de andre folkene som tok markedsføring på BI har, så kan jeg sette opp en slik liste over de jeg kjenner i hvert fall:

– Callsenter-medarbeider
– Telefonselgere (her er det SVÆRT mange faktisk)
– Selgere til bedrifter av ulike produkter

Det er vel primært de tre næringene folk sitter igjen med etter fem års utdanning på markedsføringslinjen på BI.

0

Russebuss – slik setter man opp et russebudsjett

Hva er kostnadene med en russebuss?

Jeg har selv vært på en russebuss for et par år siden og vet godt hva jeg snakker om når jeg spår økonomisk kaos når 25 gutter eller jenter fra Oslo-området skal kjøpe seg en buss og utsmykke den med eget tema.

Det er klart at det ikke er lett å organisere noe slikt, så jeg har satt opp en del punkter dere bør sette opp som kostnader til en russebuss.

1. Konseptlåt.

En sang koster mer enn dere tror. Vi betalte vel rundt 20,000 kroner for våre to sanger, så en drøy tusenlapp fra hver på bussen skal dere nok regne med.

2. Kjøp av buss.

3. Utskiftning/reperasjoner.

De aller fleste russebusser blir behandlet noe dårlig under russetiden, og dersom dere kjøper en buss som tidligere har kjørt som russebuss, så kommer det til å koste penger i form av utskiftning av diverse ting.

4. Uforutsette utgifter.

Det kommer garantert til å bli en del kostnader på ting dere ikke har tenkt på allerede. Bensin, russebussjåfør (kan koste opp til 35,000 for hele russetiden) og liknende ting vil komme til å koste en god del penger.

Men èn ting skal russen ha dersom de velger russebuss som sitt alternativ; dere kommer til å lære utrolig mye rent økonomisk. Og for all del; sett opp en betalingsplan som alle skal følge til punkt og prikke. Følger man ikke den, så vil det balle på seg med bøter.

Den største feilen vi gjorde var at vi ikke hadde en jurist til å sette opp kontrakten vår, noe som gjorde at man egentlig kunne følge den bare dersom man hadde lyst til det.

0

Vurderer du å studere økonomi? Les dette!

Studere økonomi – hvor og hvordan?

Økonomi og administrasjon er en av de mest vanlige studieretningene for unge voksne å velge nå om dagen. Flere tusen norske studenter starter på Handelshøyskolen BI, NHH, UiA og andre høyskoler for å skaffe seg en siviløkonomtittel etter fem år.

Men hva er det du trenger å tenke på når du skal studere økonomi?

Som økonomistudent på tredje året har jeg noen gode tips og øvrig informasjon.

Hvilke kvalifikasjoner trenger man for å studere økonomi?

I Norge er det vel bare S1+S2-matte som trengs. Det at man kan ta noen regnskap- og økonomistyringsfag på videregående er jo helt klart en fordel å snuse litt på, men ingen nødvendighet.

Du vil lære alt på studiet.

Hvilke skoler bør man studere på?

NHH (Norges Handelshøyskole) er det aller beste. For å komme inn her må man derimot ha rundt 55 poeng (noe som betyr 5,5 i snitt før realfagspoeng). Om du har realfagspoeng i tillegg, så trenger du ikke like godt snitt – men stadig samme poengsum.

Andre gode skoler i Norden:

– UiA (Universitetet i Agder tilbyr både bachelor- og mastergrad)
– Stockholm Business School (koster dog veldig mye i året)
– Copenhagen Business School (gratis, en av de bedre i Norden)
– Aarhus School of Business (likt rangert med NHH og er en av Nordens beste handelshøyskoler)

Dette er vel de skolene det er verdt å nevne i nordisk sammenheng.

Hvilke skoler bør man ikke studere økonomi på?

Handelshøyskolen BI er vel det eneste jeg på ingen måte kan anbefale. Dårlig pensum (ungdomsskolenivå), svakere jobbmuligheter i etterkant og en helt hinsides pris på utdanningen er ikke akkurat å anbefale.

Bør man studere 3 eller 5 år økonomi?

Jeg vil absolutt anbefale å studere fem år slik at man får tittelen siviløkonom. Tar man tre år så vil man få en bachelorgrad – og om du har gode karakterer, så vil du jo få en relevant jobb som følge av det. Men jeg vil fortsatt si at det er utrolig mange muligheter for deg om du holder ut to år til.

Lurer du på noe om å studere økonomi, så er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, så skal jeg svare så kjapt som overhodet mulig.

6

Personlig studentbudsjett: Slik ser studentbudsjettet mitt ut

Mitt personlige studentbudsjett

Jeg er utenlandsstudent på andre året (studerer økonomi) og har i en lengre periode prøvd å skape balanse i den personlige økonomien med et studentbudsjett. Men jeg møter på en del utfordringer når jeg skal sette opp et slikt budsjett, og jeg er nødt til å variere det fra

Det er viktig å ha et nøyaktig studentbudsjett slik at du unngår økonomiske smeller.

måned til måned.

Slik setter jeg det i hvert fall opp:

Husleie: 4000 kr/mnd betaler jeg.

Dette er penger jeg setter av helt i starten av året på en ekstern konto slik at de er satt av allerede. Da har jeg ikke mulighet til å sløse de vekk på et eller annet idiotisk.

Som utenlandsstudent får man hele stipendet og lånet på èn gang, noe som resulterer i at det kan være utfordrende for mange å ha penger i slutten av semesteret. Sett i hvert fall av pengene til husleie, så kan du være sikker på at du har tak over hodet alle månedene.

Mat og drikke: 3000 kr/mnd.

100 kroner dagen er noe som er kurrant for en utenlandsstudent. Bor i et land som har matvarepriser som ligger rundt 30-40 % under norske, så jeg lever godt dersom jeg kjøper inn mat hjemme og tar med matpakke på skole.

Hot tips til studenter som vil spare penger: Ikke kjøp mat i kantina. Lag heller ekstra porsjon middag og ta det med på skolen. Billigere, og i mange tilfeller smaker det mye bedre.

Fyll og fanteri: 3000 kr/mnd.

Det koster litt å ha det gøy, og man må kjapt ut med 500 kroner hver eneste bytur dersom man er av typen som stiller seg noe uøkonomisk med litt høy promille. Så en 6 byturer hver eneste måned tror jeg at man må regne med som student.

Alt annet/Ting jeg trenger/Skolebøker: 2000 kr/mnd.

«Annet»-posten (som de sier i Luksusfellen på TV3) er jo god å ha dersom noe skal gå galt. Alt fra om PC-en min blir ødelagt til om jeg trenger å supplere noen nye skolebøker går inn på denne posten.

Alt i alt har jeg altså et budsjett på rundt 12,000 norske kroner. 9000,- NOK får jeg i stipend og lån , og jeg har rundt 3000 kroner (fra 2500-4000 alt ettersom) i lønn hver måned. Om jeg får litt lite lønn en måned, så vil jeg bare kutte ned på antall alkoholenheter i tillegg til at «annet»-posten kanskje blir skrumpet litt inn.

Jeg anbefaler egentlig alle studenter å sette opp et studentbudsjett med de pengene de har til rådighet.

0

Hvordan klare å betale regningene i tide

Regninger – hvordan få betalt dem innen forfallsdato?

Det er et evig mas fra mange hold når regninger skal betales. Du er nok ikke alene dersom du føler at det eneste som dukker opp i postkassen din er regninger, og at det kan være slitsomt å få betalt dem alle sammen.

Hvordan klarer man å betale regningene sine i tide?

Svaret er vel så kjedelig som at man setter av en fast dag i uken hvor man betaler

Husk på at det vil være lurt å betale regningene innen forfallsdatoen.

regninger. Søndager er eksempelvis en fin ”betale regninger”-dag da man som regel ikke har så mye annet på plakaten denne ukedagen.

Husk også å legg alle regninger på samme sted slik at du har en fin bunke å jobbe med hver eneste søndag. Det verste jeg vet er når det ligger og flyter regninger over alt, og man må lete i timesvis for å få lov til å betale pengene sine til firmaer man skylder penger.

Så fem tips for å betale regningene i tide:

1. Vær strukturert.
2. Ha kontroll på alle regningene dine til en hver tid.
3. Legg dem i en bunke ved PC-en eller på kontoret.
4. Bruk hver søndag til å betale regninger.
5. Sjekk forfallsdato umiddelbart etter at regningen har kommet i posten.

Om du følger disse reglene, så skal det godt gjøres å ikke klare å betal dem i tide. Selv har jeg begynt å bli mye mer strukturert og ordentlig etter at jeg har valgt en fast dag for å betale regninger.

1

Spar penger på mobiltelefoni

Slik sparer du penger på mobiltelefoni

Det er en del spørsmål som knytter seg til mobiltelefoni. Etter at Idar Vollvik ikke bare har prøvd èn, men to ganger å skaffe et ledende og billig mobiltelefonselskap i Norge, så har prisene sakte men sikkert blitt presset nedover.

I dag er det store muligheter for deg som ønsker å minimere kostnadene rundt mobilregningen din.

En fersk undersøkelse gjort av et mobilselskap viser at så mye som rundt 70 % av alle nordmenn har feil abonnement til sitt forbruk, noe som betyr at man kan spare ekstreme mengder penger på å bytte til en annen leverandør.

Hvor mye penger kan man spare?

Jeg anslår at en vanlig person nok ender opp med å bruke rundt 100-150 kr pr/mnd hver eneste måned med et ganske normalt forbruk og abonnement, og folk som betaler over dette kan nok komme ned på det nivået.

Nøyaktig hvor mye penger man kan spare er jo selvfølgelig helt umulig å svare på da folks forbruksvaner og abonnementer er forskjellige.

Hvilke mobilabonnement er de billigste?

Her kommer det naturligvis an på hvilke bedrifter som kan skreddersy de forskjellige pakkene som passer til ditt forbruk, men dette finner du kjapt ut av ved å tråle igjennom de største nettbutikkene som selger mobilabonnement.

Som regel er det slik at de største selskapene ikke alltid er de billigste.

Tar det lang tid å bytte mobilabonnement?

Nei, min erfaring er at det kun tar et par dager. Ikke er det vanskelig heller, men enkelte abonnement krever at de gjennomfører en kredittsjekk på deg – dette er på grunn av at de tidligere har hatt problemer med at folk ikke helt klarer å betale regningene sine i tide.

1

Hvilke karakterer må man ha for å komme inn på NHH?

Adgangskrav til NHH

Spørsmål:

Hei, jeg vurderer å starte på NHH (Handelshøyskolen i Bergen) til høsten. Men lurer på hvor gode karakterer jeg trenger? Har hørt at man nesten ikke kan ha noen 4-ere for å komme inn, og jeg har ett par av dem og ett par seksere. Så ligger vel rundt 5 i snitt, tror jeg.

Trenger virkelig å komme meg inn på en god økonomisk utdannelse. Hva er dine tips?

Svar:

Hei,

jeg vet at kravene for NHH har gått opp betraktelig i forhold til hva det var for rundt 10 år siden. Nå kreves det vel rundt 56 poeng for å komme inn direkte fra videregående skole, noe jeg vet at veldig mange sliter med.

56 poeng betyr enten 5,6 i snitt. Eller at du for eksempel har 5 i snitt (slik det virker som at du har) og  6 realfagspoeng for å kompensere. Eventuelt kan du skaffe deg alderspoeng, men da havner du i kvote nr 2 – hvor minstekravet i år lå på 58 poeng.

Det er vanskelig å komme inn på gode handelshøyskoler – slik er det rundt om i hele Europa.

2

Dankort for norske studenter eller som nordmenn i Danmark

Dankort som nordmann i Danmark

I en lengre periode har Danmark hatt et betalingssystem som er rimelig unikt i Europa. Et såkalt ”Dankort” skal gi deg fordeler i både butikk og på diverse andre betalingssteder som puber, kollektivtransport og i dagligvarehandler. Om man ikke til en hver tid ønsker å gå rundt med kontanter i Danmark, så vil Dankort være noe som nærmest er en nødvendighet.

Dette gjelder også for norske studenter i Danmark.

Riktignok er det slik at det ikke alltid er like lett å skaffe seg et Dankort, da man er nødt til å vise til god kreditthistorikk fra danske banker. Norske studenter har rett og slett ikke denne historikken, noe som betyr at det er vanskelig å skaffe seg ett Dankort.

Dog har vi noen tips for deg som ønsker ett Dankort som nordmann i Danmark:

– Ikke gå til Nordea.
– Ikke gå til Den Danske Bank.
– Si at du vil bytte bank dersom du ikke får Dankort i ditt første møte i banken.

Om du klarer å holde deg til disse tre tipsene, så er nok Dankortet nærmere enn du tror. Det skal faktisk ikke så veldig mye til, men jeg vet at spesielt Nordea har vanskelig for å gi ut Dankort i ”hytt og gevær” til utlendinger.

3

Kredittkort for studenter – nyttig eller økonomisk belastning?

Kredittkort for studenter

Det at Norge får flere og flere studenter vil regulere en del markeder som retter seg mot denne type mennesker. Bankene ser på forskjellige måter å skaffe seg kunder på, og en av dem er naturligvis å kunne tilby gunstige økonomiske muligheter for å få studentene til å velge nettopp sin bank.

Kredittkort er ett hett produkt i de aller fleste banker, og med studentmassenes inntog i finansverden vil det nå om dagen bli skreddersydd en del gode tilbud for mennesker på universiteter og høyskoler rundt om i landet.

Hva skal man tenke på når man søker om kredittkort som student?

For det første skal du vite at du bør være en reflektert og økonomisk smart person om du i det hele tatt vurderer å søke om kredittkort. Det finnes hundrevis (for ikke å snakke om tusenvis) av tilfeller hvor studenter har pådratt seg betalingsanmerkninger og dårlig forhold til banken sin i løpet av studietiden, noe som har hemmet deres mulighet til å få lån til bil og bolig senere.

Denne fellen skal man ikke gå i.

Bruk kredittkortet for å bedre økonomien

I tillegg er det viktig at du som student bruker kredittkortet som et middel til å oppnå økonomiske fordeler – og IKKE som et middel til å ha 15,000 kroner mer i kreditt som du kan bruke på brus, godteri og fyll i helgene. Nå er det en haugevis med kampanjer som kjøres på diverse kredittkort som man skal og bør ta i bruk som student. Et knippe fordeler vil for eksempel være:

– Billige flyreiser
– Billig shopping på internett
– Tilbud på alt fra sko til treningssenter
– Billig bensin
– Cashback på en del gode produkter hos utvalgte butikker

Dette er alle punkter hvor du kan spare penger på å bruke kredittkortet ditt. Og et svært hett tips vil være; aldri søk om et kredittkort med årsgebyr. Om du betaler 250-750 kroner i året for å ha et kredittkort, så er du nok nødt til å bruke kortet en god del til utvalgte tjenester for at det skal lønne seg.

Nå skal det sies at det nærmest utelukkende er disse ”Manchester United kredittkort” og ”Liverpool FC kredittkort” som tør å ta betalt for en slik tjeneste, så om du holder deg unna disse, så skal du være rimelig safe.

0

Økonomisk utdannelse – hva er gode universiteter?

Selv har jeg i en lengre periode studert økonomi ved to forskjellige skoler i Norden, og har med dette skaffet meg en del erfaring innenfor hvilke skoler som gir forskjellige utfordringer. Det sier seg selv at en skole som NHH er mye bedre og vanskeligere enn BI, men det finnes også skoler utenfor Norges grenser som tilbyr tung og solid økonomisk utdannelse.

Her er noen studenttips til deg som skal søke økonomi og administrasjon i Norge og utlandet.

1. Hold deg unna Handelshøyskolen BI.

BI er en dårlig skole – både i norsk og internasjonal sammenheng. At det er mange som går på BI kan vel oppsummeres i grove trekk med denne punktlisten:

– Det er få eller ingen karakterkrav til å komme inn på skolen
– Man får muligheten til å finansiere studiene med lånekassen-penger (en pen sum svært mange glemmer at de skal betale tilbake)
– Svært mange som har gått på BI står igjen med en helt OK jobb i ettertid
– Det finnes skoler i Trondheim, Bergen, Oslo, Stavanger, Drammen og Kristiansand, altså over hele landet.

Grunnene til at Handelshøyskolen BI er et dårlig valg er følgende:

– Det koster mye penger for en dårlig utdannelse
– Det faglige nivået er helt ekstremt lavt, og mange hakk under blant annet NHH og UiA
– Store og seriøse bedrifter gjennomskuer den simple utdannelsen når man skal ut i

Det er viktig å vite hvilken handelshøyskole man skal gå på for å tjene mest mulig penger.

arbeidslivet, og de aller fleste prioriterer selvfølgelig søkere fra gode skoler som ASB i Aarhus, CBS i København, Handelshøyskolen i Stockholm samt NHH.

2. Søk internasjonalt.

Om du skal skaffe deg relevant jobb i etterkant av utdanningen, så er det viktig å skille seg ut. Enten kan man gjøre det ved hjelp av helt ekstremt gode karakterer, eller så kan man ta en utdannelse i utlandet. De beste skolene ligger jo utenlands, sånn er det bare. I Danmark har man to ledende skoler i henholdsvis Århus og København, mens man i Stockholm også har en utrolig god handelshøyskole.

Mulighetene er mange.

3. Sjekk internasjonale rangeringer.

Noen skoler som utdanner økonomer har høyere rangering enn andre. Disse listene blir satt opp på grunnlag av strykprosent (jo høyere strykprosent, desto hardere krav og vanskeligere eksamener) og adgangskrav. Om du kommer inn på noen av skolene som ligger tett opp mot de 25-30 beste i Europa, så er du sikret en svært god utdannelse.

4. Ikke ta ”det første og beste”.

En dårlig økonomiutdannelse vil prege deg resten av din businesskarriere. Vær påpasselig med at du går på en god skole. Om du har litt for dårlige karakterer til å komme inn på UiA eller NHH, så ville jeg heller ventet ett år og tatt opp karakterer i stedet for å nøye seg med privatskoler à la Handelshøyskolen BI.

Det kommer du til å få mye igjen for.

2

Økonomitips: Slik sparer du penger som student

Økonomi: Slik sparer du penger som student

Jeg er selv økonomistudent og har i en årrekke sjekket ut måter å spare penger på som student. I og med at jeg har toppkarakterer i de aller fleste fag jeg har hatt på skolen, så vil jeg nok si at jeg har en relativt god økonomisk sans, og har med det en god grunn til å skrive et innlegg om hvordan man kan kombinere et studielån på knappe 7000 kroner og et OK liv.

Noen ting føler man kanskje sier seg selv, men det er nok noen gode tips for studenter man kan plukke opp her.

Transport og transportkostnader

I de større byene i Norge bør man verken ha bil eller scooter/moped som student. I tillegg til at det er dyrt for registrering, veiavgift og bensin, så vil du sitte i en stor økonomisk klamme dersom noen ting på kjøretøyet ditt slutter å virke. Verkstedskostnader i Norge er (uheldigvis) ekstremt høye.

Bruk kollektivtrafikk eller flytt nærme skolen slik at du slipper å bruke penger på transport.

Kredittkort

Bruk kredittkortet ditt som et verktøy til å spare penger – IKKE som et verktøy til å bruke masse penger på klær på eBay. I de mest gunstige bankene finner du kredittkort som tilbyr bonuspoeng og rabatter på masse varer (alt fra klær til matvarer og flyreiser). Om du for eksempel er bosatt i Bergen, men har hjemsted i Oslo, så vil et Norwegian kredittkort (eller SAS for den saks skyld) være midt i blinken for deg. Her kan du spare mye penger hvert eneste år.

Man kan også skaffe seg reiseforsikring gjennom kredittkortet – noe jeg kommer til å skrive om senere. Dette vil være gunstig for studenter som bor utenlands og kan forsikre «alt» gjennom reiseforsikringen.

Skolebøker og utstyr

Kjøp både skolebøker og annet utstyr (kalkulator for eksempel) fra noen tidligere studenter. Det er alltid noen som ønsker å bli kvitt det.

Lei i kollektiv

Om du ikke er veldig fin på hvor du bor og hvem du bor med, så er bokollektiv det bete alternativet. Jeg har selv sett etter bolig en lengre periode, og til tross for at jeg bor med gode venner, så har jeg i en lengre periode tenkt på å flytte ut til et bokollektiv.

Det er rundt 30-50 % å spare på å flytte inn med folk du ikke kjenner i litt trangere kår.

Mat og drikke

Gå alltid etter de beste tilbudene. Tilbudsaviser du så på som unødvendig reklame når du bodde hjemme vil nå være din beste venn – her finner du ekstremt mye bra priser på diverse produkter. Bunnpris og Coop Prix pleier å være gode til å flagge ut med diverse tilbud som er rettet mot studenter.

Unngå også å kjøp dyre viner, champagne og liknende – hold deg til det billigste ølet så lenge du er student i Norge i hvert fall.

0