Studentøkonomi: Dette er fallgruvene for personlig økonomi

Jeg har samlet inn en del data fra medstudenter (og mitt egen studentkarriere…) for å se på hva studenter gjør feil økonomisk. Du har nok som student hørt folk klage på “jamen, stipendet holder ikke i slutten av måneden når jeg er nødt til å betale det og det og det!”.

Etter å ha hørt på dette i en god stund valgte jeg i hvert fall å sette opp en liste over ting jeg vet er gjengs blant medstudenter når det kommer til dårlige personlige økonomivalg.

1. Spise mye fastfood.

Greit nok at man er på fylla og ønsker å ha noe digg med seg hjem. Da er fastfood helt OK. Men når man begynner å besøke McDonalds til lunsj og enkelte ganger til middag i ukedagene, så blir det fort veldig dyrt.

Som økonom (og ikke som kostholdsekspert) anbefaler jeg heller å kjøpe “ferdig-fastfood” på Rema 1000, Bunnpris og Spar i form av Pizza Grandiosa. Billigere og bedre.

2. Bor for dyrt.

Bokostnadene for studenter i Norge er svært høye. Og de er svært høye av den enkle grunnen av at studenter som regel ønsker å bo veldig sentralt. I Oslo må man ut med godt over 4000 kr pr/mnd i husleie dersom man ønsker å bo i sentrum (normal pris ligger vel på rundt 6000 kr pr/mnd) og med et stipend på knappe 7000 kroner er dette dyrt.

Råd: bo et lite stykke unna sentrum og sjekk kollektivtilbudet til skolen din. Jeg vet blant annet at BI Nydalen har et godt nettverk av både buss og jernbane rundt seg.

3. Frys ned mat.

Det er ingen grunn til å kaste siste rest av middagen dersom du har mulighet til å fryse det ned og spise det til lunsj på skolen neste dag.

Kjøtt og ris er eksempler på måltider man lett kan fryse ned over lengre perioder uten at smaken hemmes.

4. Undervurdere betydningen av en deltidsjobb

Deltidsjobb er alfa og omega for at du skal ha god råd i studietiden. Jeg får selv inn rundt 3000-4000 kr/mnd ekstra ut over at jeg som utenlandsstudent får 9000 kr i stipend og lån, så jeg har rundt 12500 kroner å leke meg med hver måned. Trekker man fra husleie sitter jeg igjen med rundt 8500 kroner.

Hadde jeg ikke hatt studielån ville jeg knapt klart å finansiere maten jeg spiser (men nå skal det også sies at jeg spiser utrolig godt i forhold til hva man kanskje trenger å gjøre…).